Gave fækk je tæll og mæ. En skikkelig vestlending.
Blåveis var det på kortet å, tru om dæ var tilfeldig?
Poster på programmet var Gamleheksa sin Farm og Balke kirke for å sjå på utsikta.
Praten gikk hele tida, som det skulle vøri gamle kjente. Det er rart mæ dætta der. Tusen takk for en fin dag, damer. Beklager så mye at kaken de skulle få mæ på tur’n vart mæ meg hematt.
Ja, det er akkurat dæ je er!
Da je bestemte meg for å kjøpe kamera ringte je far min for å søke litt råd. Hænn kænn ælle tall og betegnelser og ælt detti tekniske som je er litt “dyslektisk” for. Etter noen dager ringer hænn oppatt og sier: “Je skjønner du har go lyst på dætta kamera, så je overførte X-antall tusen kroner tæll kontoen din, så nå kænn du hændle”.
Je hadde ælt kameraet i hus og ansåg det som ei gave frå foreldra mine frå førrje gongen dom delte ut litt penger ått sine håpefulle. Det er riktignok ei stunn sea, men je har liksom hatt dessi penga på “vent” tæll je fænt no je virkelig ville ha.
Ja, så får je nesten et nytt “problem” nå, mæ mere penger ;) Det er jo så en itte kænn tørre spørja om råd hvis dæ skar oppfattes som tigging. Sjølsagt har je, væloppdragen som je jo er, takke pent. Men bortsett frå dæ så er det umulig å gjøra no tæll gjengjeld. I fjor snikkerte far min en del her. For å “betale” kjøpte je en kartong vin. Å som skjedde? Jo, je fækk KJÆFT ta både mor og far. Nesten sure var dom. Så gode råd mottas mæ takk: åssen skar en få gjort no for slike som bære vil skjæmme bort dritt-onga sine?????
I dag har je drivi å plænte litt små-plænter og er tett i huggu som bære dæ. Hovne auer og tett i pusten. Gartneryrke er definitivt ittno for meg, for nå virker itte allergi-medisina no større hæll. Så drivhusdrømmen min må je nok bære innsjå at je lyt legge på is. Je får passe på at je itte nævner om dæ ått opphavet, for da … (hehe)
I går æfta ringte det på døra og utafor sto to blide jinter. “Vi har lyst tæll å vara fotomodeller, vi”, sa dom. Å Gamleheksa var itte sein å be. Det er jo som ei gave detti, å få øvd litt mere før konfirmasjons-fotograferinga tæll hælja.
Litt ablegøyer hører mæ.
Nå gleder je meg stort tæll om tossdan. Da skar je nemlig treffe to bloggere frå lengst vest i lændet. Dom er på Østlændstur og tæk seg tid tæll å sjå innom ei gammal heks. Itte dårlig dæ gitt. Je har ældri sett hæll tala ved dom før, så litt kiler det i magan…… YR.no melder bra vær, så da blir det en liten piknik ved Mjøsas strænd, på Viken II. Norges Riviera.
Sea Gubben har arbe 10-12 timer i døgnet hår dag de siste vikun, men unne seg en fridag i går, så tok vi livet mæ ro her på Farmen. Ittno bunad og dress i år. Men tæll hælja er det konfirmasjon, så da tæk vi det at. I stella vart det en liten rundtur i hagan åt gardskaren vår.
Ingen vanlig totning detti: Magnolia
3 ta husets fire katter kniver om herredømme
“Je er sjefen!”
Systra tæk det mere mæ ro.
Ittno å si på utsikta
Itte på baksten heller. Frøken både baka og…
underhøldt mæ turning.
Bonden og drengen i sjeldent reine klær, i fundering om potetdyrking.
Væl hemat kom det bunads-jinter på besøk. Dom ville fotograferes, men Veslesnuppa ombestemte seg brått. Hu ville sykle på “beibi-sykkel”
Mens Storesnuppa er den fødte fotomodel.
Det er jo så mange steller i verden det slett itte er så greit å bo. Burma er jo et skrekkens eksempel. Tenkj å putte Aung San Suu Kyi i fengsel for at en tullete amerikaner fænt på å besøke a sjøvægen. No så meiningslaust, dæ er jo forsåvidt husarresten som har pågått i årevis å.
Å detti er bære toppen ta et isfjell, tenkj på ælle som lir uten at vi veit det. Det er tæll å bli sjuk bære ved tanken.
Så derfor skar vi vara stolte ta detti flotte lændet våres. Sjøl om enkelte ting skurrer her å, så har vi det bra. Lætt øss feire 17. mai mæ verdens fineste flagg høgt opp mot den blå vårhimmal.
HA EN FLOTT 17. MAI !
Je bynte ælt tidlig å tenkje på å som skulle bli mitt K-bidrag i ABC i ord og bilder, men har liksom sti litt fast. Men SÅ kom je jo på dæ je går mest å suldrer og tenkjer på om dagen: nytt KAMERA
Je har fått noen penger i gave frå foreldra mine, så det brenn litt i lomma. Strengt tatt så har je et mere enn bra nok kamera. Men når en fystes får den “brænn” ti seg at’n vil ha noe nytt og flott, ja da er det neimen itte lett å snu på flisa, dvs kjærringa.
Detti er da modellen je har falt pladask for. Et damekamera! Markedes minste speirefleks. Sjølsagt må dæ gå litt på bekostning ta no, men mæ mine små, giktiske damehender passer det litt dårlig mæ større og tyngre kamera. Det vart dobbelt-kit så nå har je “papparatsi”-linse å. I allefall light-utgave, thihi.
Så nå er den nye “babyen” min i hus. Je lyt øve, øve jevnt og trutt nå, for je skar vara fotograf i en konfirmasjon neste hælj. Synd å gjøra fadese der ;) Men mæ Snuppa som glad overtaker ta mitt gamle kamera, så skar vi vel få tæll å knipse litt, vil je tru.
Så gjenstår det bære å sjå om avstandsforelskelsen blir tæll kjærlighet, nå når Olympusen og je har vørti et par.
Her er det fysste bildet je prøvde meg på. Utsnittet vart itte helt etter boka, men je skar vel få det bære etterhårt.
Go hælj og SMIL tæll fotografen!
og Svanens svarte skit.
I mange år har det vøri et strids-tema at Skibladner slæpp møkka (ja, kloakken da, hvis det høres bære ut) rætt uti Mjøsa. Riksantikvaren nekter bestæmt å montere en tank som kænn samle opp “godsaken”. Derfor har båten seilt på despensasjon mens skitten har rønni rætt uti drekkevatnet våres. Det kænn umulig vara behov for no enormt stor tank når båten bære er utpå noen timer i slengen.
Nå har imidlertid noen glupe huggur i departement og ændre finere organer fønni ut at kverne-do er tingen. Mæl vi opp møkka, så er a itte farlig. “Dæ vi itte ser, har vi itte vondt ta” er filosofien i denni strutsepolitikken. Men etter å ha arbedt mæ drekkevatn-kvalitet noen år, så er je vel itte akkurat overbevist om at detti er så lurt. Det er itte et tilfeldig synlig dopapirflak utpå vatnet som er farlig her, det er jo det vi itte ser som vi skar prøve å unngå. Svartedikesaken i Bergen skulle vara et godt eksempel på dæ. Ja, Mjøsa er stor, men å redusere risikofaktorer er nå allikavæl det tryggeste. Dodøren på Skibladner er stengt mæ en trå når båten er ved lænd, hvis manskapet husser på å henge den hyssingen framfor døra da. Dæ stopper nok sikkert dei verdig trengende hvis dom virkelig MÅ ;)
Litt utblåsning i frustrasjon herifrå i dag, men det får da vara måte på dom-skap.
Dette kunne vøri Kloak-tema i mårrådagens K hos Petunia, men jammen skar je prøve å finne på noe det itte lufter så møkk ta.
Nå håper je bære at dom som har bestemt detti tæk på seg Keisern’s nye klær i 17.mai-toget. Det er dæ du trur, som du ser.
Fysst litt strikking i dag. Je glømmer som oftest å blogge dæ je strikker. Men her er ei strandvæske. Laget etter inspirasjon frå Tovepia og et Dropsmønster. Gånet je brukte var Mandarin Petit som vart mæ hemat frå ei restekasse uten no mål og meining for ei stunn sea.
Sea je itte er noen strænd-løve, så treng jke strengt tatt ittno stændvæske hæll. Men je er mye ved Mjøsa om sammar’n læll, på serveringsstellet Viken II. Sesongen starter om 18 dager og da lyt utstyret vara klart. derfor var det viktig at væska kunne vara mæ dit og passe tæll møbla, så dæ er nøye utmålt ;)
Litt nytt åt seg sjøl trengs vel å. Så det vart en sammarstopp. Je laga en nesten lik åt mor mi tæll jøbbersen hennes i april, men det vart ittno bilde før overlevering.
Nåla som pynter opp er fra BeritT. Dessverre var det ingen fotomodel ledig for oppdrag.
Så noen hagabilder. Slik er ståa her.
Noen er ferdige for i år og ændre er på sitt kryeste.
Mæ en gul kjendis sier je bære: ha en fortsatt go dag!
Forresten: ta en titt her hos Stine. Litt å ta med seg.
mine nye naboer.
Da garden her vart delt i to, sikkert tidlig på 1700-tallet, var det litt rare eiendomsgrenser. Derfor har naboen sauer litt rundt omkring huset våres. Det er artig å følje mæ dessi små “ræsera” frå kjøkkenglaset.
Gubbe-suppe er itte kokt på Gubben, sjøl om dæ sikkert hadde vøri spennende etter 14 dagers inntenst vårønnarbe. Nei, je kæller det Gubbe-suppe for det er Gubben som har dyrke hovedingrediensa i denni enkle komposisjonen.
Suppa består enkelt og grett ta potet, lauk, kyllingbuljongterning, timian, oregano og litt kvitlauk som kokes mørt mæ vatn.
Etter litt avkjøling en runde mæ stavmikser, litt matfløte og mat-yoghurt, samt salt og pepper etter smak. Serveres med stekt spekeskinke eller bacon.
Og slik koser vi øss! Tæll og mæ Snuppa et lauk når a får den servert slik. Sjøl om hu for lenge sea skjønte trikset og hensikten mæ stavmikser…
I hælja har det vøri fotomodel-besøk her. Ja, ingen verdenskjente glamour-modeller heldigvis, men kjække småfrøkner frå nabolaget som lik seg foran kamera. Å je er storfornøgd over å få lov å ta bilde ta noen. Snuppa debuterte som traktorkjører på egenhånd i dag og hjalp far sin mæ å tromle, men je og kamera måtte hølde øss unna.
