Rett vest

 

Je veit itte om det er sammarsfugler eller….

…måker som flakser rundt i magan min i dag, men no er det. Ittno fali håper je, men je er litt spendt. Åffer? Jo, i æfta sætt je meg på Karmøy-fly for å dra på BLOGGTREFF. Nåja, treffet er itte før enn tæll hælja dæ, men sea je har væslebror og familien bosætt på dei trakter, så må je jo slå to fluggur i en smikk. Det skar bli moro å treffe nevøer je itte har sett på månedsvis. Slike onge herremenn er itte så tålmodige på å tala ved tanta si i tælefon hæll, så det blir itte rare kontakten når en bor så langt unna :(

BLOGGTREFF, ja. Marie og BeritT har ordne og planlagt i vikusvis og laga tæll et flott opplegg. Men dessverre er det slik at mange ta øss bloggera har dårlig helse og har måttet melde forfall. Noen har vel treft på influensaen og ændre har fått viktigere ting fore. Så det blir få ta øss som kjæm. Men vi får kose øss desto mere da og sende noen tanker om god bedring ått dekk som treng dæ.  Klart je er spent på å treffe dom, det blir jo fysste gongen, men forhåpentligvis er dom itte farlige. Litt rart å dra på hyttetur mæ fræmne damer egentlig, Gamleheksa er jo itte slik impulsiv. Hæll som Snuppa har sagt åt meg, mæ glimt ti aue, “Du mor, du sier jo at en itte skar treffe slike en møter på nett. Dom kænn ha skumle hensikter”  Å dæ har a jo rett i. Så da er det vel itte rart da, at det kjinnes ut som je har 20 måker surrenes rundt i magan i dag. Men nå har je treft på noen bloggdamer før, og er dessi sør-vestlendinga like koselige som dom ændre, ja da er det ingen fare. Da blir det ei koselig hælj.

Midt i september

I dag fækk je roser ta Gubben, gitt! Så kænn de jo gjette på åffer. Det er itte hår tissda at hænn slår tæll mæ slik da. “Åh så je som skar reise bort”, sukke je. “Jammen da har vi no pent å sjå på vi som skar vara heme”, svara hænn. Kænskje je sku drøye den så langt som at’n syns je er like pen som ti roser, HAHA! Det er vel hæller dæ at je stikk som ti roser, tenkjer je.

 

Litt mere små-strikk er ferdig nå. Je har fått justert tæll Drops sitt lue-mønster og lagt tæll litt frå Ingrid sitt, tæll no je er fornøgd mæ. Detti er kænskje egentlig en guttmodel (for det er vel gutter som er små-djevler, så det er derfor dessi luen har så stygt navn?) Men je syns da jinter treng no som sitt godt på huggu å. Sokka er tubesokker i “eger design”

Je må kænskje presentere min nye fotomodell. Dokka Miriam som Snuppa fækk ta a oldemor Lise da hu var 2-3 år. Det er ei stund sea det gitt, snufs, og i dag er det forresten 9 år sea oldemor Lise(mi mormor) vart begrøvin. Tida flyg, men je høld meg like godt 

 

 

 

Forresten: dersom noen vest- og sørpå lurer på å måken har vørti ta, så er svaret HER. Det vil si på potetåker’n åt naboen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ha en fin dag uansett å du skulle finne på å synes om valgresultatet.

Bittelite

Det er ventende noen små gutt-babyer utpå seinhøsten i Gamleheksa sin bekjentskapskrets. Så da må det forberedes med litt strikking. Lue med god passform er kjærkomment, men neimen om det er lett å finne god oppskrift. Når ongen blir født i desember har en itte bruk for 6 mnd str. Da er det jo St. Hans og forhåpentligvis itte ull-vær. Det er når dom er bittesmå at det er vanskeligst å finne no som passer og det er da det er kaldt for like små-tasser.

Denni vart fysst strikke i no som skulle vara 6 mnd-str. Den vart nesten passe åt nabosnuppa på 5 år. Så forminske je mønsteret en hel del, så vart itte størrelsen så gæli. Men je syns det vart et vældig “hønn” i pænna, nesten som en spiss caps-skygge.

 

 

 

 

Så prøvde je denni oppskrifta hos Drops, men det er fortsatt litt my frammi pænna. På bildet er lua dradd litt bakover, men det fungerer jo dårlig når ongen ligg og sæv.

 

 

 

 

 

 

Sjøl om det er gutter som er varslet ta denni ultralyd-teknikken tæk itte Gamleheksa noen sjanser og strikker litt jintete og litt nøytralt. Så er det klart slik i tilfelle ;)

Det er ferdigstrikke ei rosa lue å, nesten lik det nederste luebildet, men det mangler montering og dæ er det visst ingen som har lysst tæll å gjøra akkurat nå, så da får bilde kåmmå seinere.

Du Petunia, du Petunia, du er nå så snill da!

For ei stund sea så hadde Petunia en “ABC i ord og bilder;  Bergens-quiz.” Je var så utrulig heldig å vinne den og fækk en kjæmpeflott premie i posten. Se HER ! Je var jo så fornøgd og syns dætta var storartet premie for liten innsats. Men Petunia har hele tida hevde at det mangle no i premien og i dag låg det pakke i postkassa att. Da blir jo je som en onge på jule-kvælden.

Sjølsagt mæ koselig kort og hælsing

Her var det no’ både for kropp og sjel!

Tusen hjertlig takk Petunia!

Du må vara Bergens snilleste dame !

Sist kunne je kvittere mæ non bilder frå Kapp der Petunia har en del barndomsminner, men nå veit je itte helt. Ei rose og ønske om god bedring frå forkjølelsen skal du iallefall få.

Klem frå Gamleheksa

På boka står det:

“Les så sakte du kan – for du ønsker at boken aldri tar slutt” (Fra anmeldelse i Familien)

Ja, klarer je å få tæll dæ så er det godt gjort, je som læs så fort at’n skulle tru je hadde støli boka. Det har vel no mæ nyssgjerrigheta å gjøra at’n lyt forte seg å læsa videre tæll det er slutt. Men å læsa fort hæll sakte, kose meg skal je uansett.

Øhhhhhh…

TTida har kømmi for den nest siste bokstaven i alfabetet. Mitt Ø-valg er sjølsagt ØSTRE TOTEN, kommunen je har bodd i de siste 20 åra. Egentlig er jeg fra nabo-kommunen Vestre Toten. Så da fækk de som itte visste det, væta at vi har to kommuner her i den æller fineste delen ta Norge ;)

Je trur itte je gidd proppe dekk mæ så mange detaljer i dag. Er du interesert så er hemesida ått kommunen HER og litt frå Wikipedia HER. Sjå hæller på bilder og så tæk du deg en tur hit i stellafor å sitta å læsa ;)

Forresten:Østre Toten har detti kommunevåpenet. Lændbruket og spesielt potetdyrking står sterkt her.

 

 

 

 

    Detti er slik i hovedsak Østre Toten

    Den trivelige bygda.

 

 

 

 

 

 

 

     Her er vi i den store sammenhengen.

 

 

 

 

 

 

 

Kommunesenteret Lena tæll venstre for kønn-siloen.  

Frå Øver-Skreien mot Mjøsa

Trå Totenvika mot Hamar og Stange

Junikveld med Skibladner

Frå Balke kirke mot Totenvika

 

Totenvika = Norges Riviera

For flere Ø-er, se HER

Go hælj!

Litt tullball

…eller bære litt å flire ta?

Gullkorn fra pasientjournaler

INNKOMSTEN:
* Pasienten har tidligere vært aktiv, men har nå gått over til rollen som husmor.
* Gutten har vært frisk siden fødselen, bra apetitt, nå oppe i 4300 kg . i vekt.
* Pasienten bruker narkotiske stoffer og deltar ofte på homeparty.
* Fikk beskjed om at hjertet var bra, men at hun skulle komme tilbake dersom hun ble bevisstløs.
* Pasienten innlegges med kjevefraktur. Pasienten opplyser at han ble slått ned i byen fordi han var "stor i kjeften". Han er etter dette muligens blitt enda større.
* Iblandt har pasienten det bra, iblandt verre. Iblandt har hun det ikke bra i det hele tatt.
* Som prevensjon foretrekker hun "minipikken".
(denne form for prevensjon kan være høyst usikker, i hvertfall sammenliknet med minipillen)
* Pasienten gikk tur i skogen da han traff en elg som også var ute på tur i skogen.
* Hun har ikke tykktarmskatarr, men har brukt mascara.
* Pasienten er overvektig med en litt spesiell fordeling, men pasientens tenner passer godt sammen.
* Pasienten er full av tårer og gråter kontinuerlig. Det virker som hun også er deprimert.

MEDISINSKE OBSERVASJONER:
* Det fantes ikke spor av kandidaten i pasientens vagina.
(meningen var kanskje å skrive candida (gjærsopp)?)
* Avføringen har samme farge som dørene i 3. etasje.
* I dag til lunsj får pasienten akutt diarè.
* ... har begynt å få små teskjeer i avføringen opp til 15-20 ganger daglig.
* Undersøkelser av genitalia viser at han har sirkusstørrelse.
* Pasienten døde i Juni i 1990 og dette har gjort ham plutselig vondt.

TIDLIGERE SYKDOMMER:
* Pasienten snakker ikke norsk, forøvrig frisk.
* Pasienten har i tillegg diabetes, men er i utmerket stand og ualminnelig vakker.
* Pasienten har ingen tidligere opplevelser med selvmord.

FAMILIE OG SOSIALT:
* Pasienten er gift og har 5 froske barn.
* Pasienten er no. 5 av 2 søsken.
* Hennes mor og far døde da hun var 12. De har ikke hatt noen kontakt siden da.
* Pasienten er en 79 år gammel enke som ikke lenger bor sammen med ektemannen.

FRA RESEPTER:
* Ekstra ille berørt av en trykkfeil ble en mann ved navn Kåre J. Han fikk sin nitroglyserin med følgende etikett på glasset:
Sitat: Kåte J.
Mot hjertekrampe. En tabl. legges under pungen ved behov. Kan gjentas

* Becotide nesespray
Dssn: 2 dusker i nesen morgen og kveld.

* Trisekvens
Hormoner til aldrende kjærring.
1 tablett daglig mot videre forfall etter avtale med elgen.

* Vival 5 mg
1 tab. 2 timer før dengetid.

* Paralgin forte
Brukes etter eget forgodtbefinnende, men helst ikke mer enn 10 tabl. i døgnet.

* Regaine liniment
(middel mot håravfall)
Til bruk ved "måne". Påføres i ny og ne ca. 2 ggr. daglig.

ITTE ÆLLE KÆN HA LIKE GODE DAGER PÅ JOBB STØTT ;) HA EN FIN TISSDASKVÆLD

Livskunst

Tåler du en vekker?

Ei sterk historie?

Noe som virkelig setter ting på plass?

Noe som lærer deg å sette pris på livet, famile og venner?

Tåler du å lese Linda si hjerteskjærende histore om hennes sykdom?

Les denne historien her på disse linkene:

Om å få livet snudd på hodet.. Historien..

Om å få livet snudd på hodet.. Fortsettelsen...

Om å få livet snudd på hodet - del 3

Om å få livet snudd på hodet - del 4

Om å få livet snudd på hodet - del 5

Om å få livet snudd på hodet - del 6

Om å få livet snudd på hodet..del 7

Om å få livet snudd på hodet - del 8

Om å få livet snudd på hodet - del 9

Om å få livet snudd på hodet - nesten hjemme..

Om å få livet snudd på hodet - siste del

Etterord..

 

Tusen takk Linda, for at du og familien ville dele dette med oss.

 

Livskunst

Det er en kunst det å kunne leve
og la hver dag få sin egen glans -
når kanskje andre har nok med strevet -
og knapt har krefter til sang og dans.

Det er en kunst det å kunne funkle
når dag på dag følger samme spor -
og rytmen er av den stille, dunkle
og sangen fylt av de minste ord.

Det er en kunst å se lyse sider
når himlen mørkner av uværsky -
og likevel være den som blider,
som kjærlig favner hvert morgengry.

Det er en kunst det å kunne trave
på vinterveier med smil om munn -
og prise livet, vår største gave -
i lys og mørke, hver minste stund!

Randi Selfors Nilsen

Ætt

Ætt er vel et litt gamalt ord som blir lite brukt nå. Slekt er kænskje et mere kjent ord for øss.

“Slekt skal følge slekters gang “syng vi jo. Og slik er det. Vi stammer ælle frå noen. Og for ei slik nyssgjerrig heks som meg var det jo naturlig å fikle litt mæ slektsgransking.

Å vara ta riktig ætt/slekt var nok viktigere i eldre tider enn nå. Du måtte kjinne din plass og hølde deg der. Det gjaldt å gifte seg mæ noen ta sin egen stand hæll kænskje noen som var “hakket over”. Men å gifte seg under sin stand var itte bra. Dætta var nok itte bære-bære støtt.

 

Tippoldemor Siri var frå en gard på Hadeland og gifte seg mæ en gardsarbeider. Dom leide seg et bruk og fækk en sønn, men såmmå året døde mænn. Hu fløtte hematt på garden ått bror sin og var er i 11 år før hu på nytt gifte seg. Også denni gongen under sin stand og dom fløtte tæll Eina. Sikkert ittno stas i familien detti, men je væljer å tru at hu var ei bestemt dame som gikk sine egne veger og sto for sine valg. Bjørn Herberg granske denni greina ta ætta mi og kom tællbarsatt tæll Åsa på Jorekstad født ca 1270. Det er interesant å sjå at det er “fiffen” som er dokumentert, mens småkårsfolket, dom virkelige slitera, har gått i glømmeboka.

Morfarslækta mi kjæm frå Sør-Aurdal. Da je granske den litt, mæ bygdeboka for Sør-Aurdal som hovedkilde, så endte det opp mæ at je stammer frå det såmmå ekteparet 16 gonger. Slik vart det i ei forholdsvis lita bygd, at de fleste på en hæll ænna måte er litt i slekt mæ næn. Godt oldeforeldra mine fløtte tæll Toten, slik at onga doms fækk litt mere å vælja ti når dom var på partner-jakt.

 

I gamle tider måtte en kunne ætta si på rams, dæ var en æres-sak. Så er det kjørkja da, som har et omfattens arkiv i sine bøker. Døpte, konfirmerte, gifte og døde er jo skrivin inn i kjørkjeboka.

 

Flere Æ-er HER !

STERK

Nå er det sikkert. Det er høst og je har “fløtt inn” i ullsokka att. Nå blir det ull i 7-8 mnd framover, å hildrane du ;)

Så har je strikke mitt fysste sokkepar på minst 30 år, iallefall sokker åt meg sjøl.

Je kjøfte 100 g STERK hos Du Store Alpakka, og det var som en drøm å strikke ta. Je  vart inspirert ta Annepålandet si strikking ta sokker og sætte i vægen. Sea je strikker litt laust brukte je pinne nr 3. Innmari drugt i bruk var det, je brukte itte stort mere enn 60 gram tæll str. 38. Så det vart en liten hals attått og enda er det at en del. Maskinvask på 30gr skar det tåle å. Je er spent på å teste dom. Så mjukt og behagelig er gånet at det skal bli tæll no mere enn bære sokker. Planer er klare, bære den lokale gånbutikken finn det for godt å ta det inn i sortementet etterhårt.

Det er håplaus å ta skikkelig bilde ta svarte ting, iallefall mæ mi tålmodighet, og få fram mønsteret. Mønsteret er forresten Blueberry Waffle, se her for bære bilde.

1. september

Slik er altså dei kalde fakta for været som har vøri. Den offisielle målestasjonen ligg omtrent ei mil herfrå og ut frå egne observasjoner har vi fått mere regn enn detti. Det er dei lokale styrtbygen som gjør monn.

Nå skar en vel itte dvele ved snø’n som falt i fjor hæll. Men je har støtt syns at 1. september er en trist dato. Da er det liksom helt forbi mæ sjansen tæll å få sammar. Nå er det definitivt høst. Høsten er kjæmpeflott den, den kænn da iallefall vara dæ. Men nå står det att å se om den ter seg frå si beste side snart. Værmelinga for dei nærmeste daga er hæller itte den æller beste for øss som strengt tatt treng litt stabilt høstvær for å få inn avlinga. Når vi spør polakka når dom må hematt åt ænna arbe og familie, så flirer dom og byner å synge julesanger ;)

Dæ som gjør høsten litt negativ for meg er at etter den kjæm vinter’n. Ja, somme gonger kjæm den fort å. Å vinter’n lik je definitivt ITTE. Je prøver, men vi kjæm liksom itte helt overens læll.

 

Sjøl sku je vøri ute og rødde. Vind og dårlig mæ vatn etter kne-kommersen min har sætt sine spår i beplantninga i krukker og kar utafor her. Je må nok beordre mæ meg no hjælp for å røske litt ti dæ, orker en gong itte legge ut bilde ta den stygge elendigheta, dessuten har en god del ta planten blesi av i vind og forsvønni. Godt det er så langt på året at det itte er no å sørge over.  Nå har je forhåpentligvis snart to gode bein, så je kæn nerpå kner og ølbågår og ta bilder ta dæ høsten har å by på.